bellahsgalskap

Jeg strekker ut hånden min. men jeg får ikke tak i henne.. Hun er ikke langt fra meg, jeg kan se panikken i de grønne øynene hennes., se redselen som river og sliter i den vevre kroppen.  Hun har merker etter en tåre på det venstre kinnet., og øynene hennes er røde.  Jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg vet ikke hvordan. Jeg lener meg lengre fram, strekker ut armene mine..

Jeg ser hun kjemper hardt, hun er helt alene, har ingen veier å gå .. men jeg strekker meg ut og fram, hvisker til henne at hun snart er trygg. Hun går med små skritt, forsiktig og vettskremt.. Hun vet ikke om hun kan stole på meg, men det kan hun. Jeg vil så gjerne hjelpe. Se all smerten hun kjenner bli erstattet med glede og trygghet, jeg har ikke noe annet å tilby enn det, så jeg strekker ut armene mine igjen, hun er så nær, men alikevell så altfor langt vekke..